Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans mor, som også har vært en mor for meg! Rom.16.13
Hvilken højthevet guddommelig hilsen Rufus får av Paulus! Slik en hilsen setter all tvil tilside og jager bort all vantro, som indiblandt kommer snikende i vores hjerter: er jeg utvalgt? Kanskje Rufus bar på slike byrder, og som han fra tid til anden siden ble så overmannet af, at han trengte et løft i ånden. Denne guddommelige hilsen satte sine spor i ham, de ble ettertrykkelig inngravert i hans ånd og etter disse ord, tvilte han aldri mer. Han sa nå: Jeg er Rufus, den utvalgte i Herren!
Så vil han også nevne moren. Og sier det samme om hende, at hun også er utvalgt. Begge er de forankret i den samme dyrebare tro om utvelgelse. I det hjem, er det ikke generations motsetninger, ingen åndelige gnidninger og ingen åndelige hver for seg oppfatninger af utvelgelse. Hvilket harmoniskt hjem. De fleste hjem i dag er styret af, at foreldre ble døpt til ett legeme i én Ånd, én Herre, én tro, én dåp, én gud og alles Far…,mens 2-generations børn fik en anden ånd. Derfor er mange hjem en åpen dør for djevelen, fordi han legger merke til, ”at det står ikke skrevet” likt for alle i det samme hus.
Paulus sier, at hun også er hans mor. En mor i Israel. Hør hvad Debora synger i Dom.kap.5.7: Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel. Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige, som møtte fram blant folket. Pris Herren! v.9. En mor vil alltid beskytte sine barn, og slik var denne moren til Rufus og Paulus. Hun hadde et beskyttende hjerte for denne guds tjener. Hun bad for ham, løftet ham frem for herren dag og natt. Talte godt om ham og ønsket ham guds velsignelse. Og kanskje det ikke var noen anden ”mor” i Rom end denne kvinne. Allerhelst var hun en slik Debora, som stod fram og var en fører. Hendes hjerte slå for og ikke imot Paulus og hun så, at han var blant dem få, som frivillig møtte frem og kjempet troens gode strid.
Hun var hans mor, selvom det var langt imellom dem i fysisk distance. Men i ånden var de nær. Det er nu nesten 2000 år siden at apostlene fik det gjennom gripende budskap, fri fra alt hykleri og kompromi, i troens kraft og fylt af den hellige Ånd. Men er du en mor der du er og forsvarer du budskapet, som ble gitt dem? Er du en Debora, en ”mor” som forsvarer og er en fører, som hjertet slår for det gamle evangelium? Er du en mor, som er klar at forsvare sønnen Peter og hans budskap på pinsedag, om sann omvendelse fra synd og bli døpt i Jesu Kristi Navn og motta den Hellige Ånd? Er du en mor, som forsvarer troen på én Gud åpenbart i Jesus Kristus, som sønnen Paulus forkynte? Er du en mor, som forsvarer bibelsk hellighet og tekkelighet og ikke skikke seg lik verden, men bli forvandlet i deres sinn så at det finnes behag hos gud, som sønnen Paulus lærte? Er du en mor, som forsvarer sønnen Johannes på Patmos, da han forkynner om endetids begivenhetene, at endetiden er en enorm frafallstid?
Vi har bruk for mødre, som kan få en hilsen i dag fra de gamle heltene i Bibelen. Jeg håper inderlig, at du ønsker at være en ”mor” til ”sønnene” i Bibelen og at du fryder deg i Ånden, når du mottar en slik beskrivelse!
Hallur Sørensen