Hitt fyrsta er hetta…

Jesus svarte ham:” Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,…” Mark.12.29 .Han sa til ham: ”Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. På disse to bud hviler hele loven og

profetene.” Matt.22.37-40

Ifra disse to beretningene er det en lovkyndig som spørger Jesus om loven og dets indhold i den. Han var, før dette afsnitt, blevet spurgt om mange andre åndelige ting, og Jesus svarte 100% rigtig på dem alle sammen. Og det gjorde Han også i dette lærespørgsmål, om hvem Gud er. Er du i tvil om guddommen, så spørg Jesus. Han svarer endda engang 100% rigtig ut ifra ordet: Herren er én! Derfor undrer det meg, hvorfor treenighetstroende ikke accepterer denne vigtige sannheten, som hele loven og profetene taler om! Denne sannheten er så vigtig, at grunnteksten kaller det prȏtȇ: vigtigeste, største, fremste, høyeste.

Når Bibelen forteller, at loven og profetene bliver ikke opfylt, føren hele kjærlighetsforholdet til denne éne Herren indikerer ”alt ditt hjerte, all din sjel og all din hu”, så må vi rannsake oss selv og kjekke etter, om vi består prøven. Hvis det er sandt, at alt ditt vesen ikke ånder for Herren, så må du søke Herren med et rop ifra ditt indre tempel om et fornyelse i kjærlighetslivet, og at hjerteflammen tennes igjen. I Høysangen beskriver bruden med et varmt hjerte sin brudgom og siger: ” utmerket fremfor ti

tusen…. og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn”

Den eneste, som kan sig og beskrive at brudgommen er utmerket frem for titusener er bruden. De andre ser det ikke. Og de kommer aldri at elske Ham av alt sitt hjerte, all sin sjel og all sin hu. Hun beskriver ham i hver enkelt detalj fra hode til fotsål. Hvem andre end bruden gjør dette? Det skal en brennende kjærlighet til, for dette tar mye tid og energi og krever innvielse. De som ikke er bruden, ønsker bare de store brudstykkene. Og til sist bryter hun ut, fordi hun har ikke mere vokabular og ordforråd: alt ved ham er liflighet. Og i Åpenb.19.7 står: ”og hans brud har gjort sig rede…” Har du gjort deg i rede i kjærlighetsforholdet til din Gud som hans brud?

Bibelen siger ”Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu” Det er meget sterke ord. Og man kan sette seg dette spørgsmål: hvor meget er der tilovers, når alt hjertet, all sjelen og all dens hu er tilsidesatt og reservert kun for Herren, Hvor mye % er der til andre? Ingenting! Dvs at de andre,som ordet siger du skal elske, må du elske gjennom Guds kjærlighet.

Se godt etter, hvilken kjærlighet forkynnerne har til ordets Jesus. Se

engang på T.V.Visjon norge og God Channel. Du ser at de er lunkne og likegyldige, så vær på vakt at søke råd, for da refser, påminner og trøster de med en ånd, som kan vejlede deg på afveje fra ordet og det får store konsekvenser. Søk råd hos dem som elsker sin mester og rett deg etter deres ord, og det vil gå deg vel.

I Matteus 24. leser vi : Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Jesus taler om endetiden på to utviklingstrin: urettferdigheten øker og kjærligheten reduseres. Men den som holder ut i kjærlighetsvarmen til ordet og Jesus og setter seg fore i sitt hjerte, at endetiden min skal ikke bære preg af lunkenhet og sløvhet og at hjertetsdør er åpen for netbrytende krefter, men utmerke seg i en varme og glød for kong Jesus, skal bli sluttfrelst, endefrelst.

Markus og Lukas legger et ord til imotsetning til Matteus. De siger ”og av all din makt”. Jeg har gjennom mitt virke sett de mennesker som også legger all sin makt i livet for Gud. Dette sees igjen i og med at Gud gir

disse tilbake en makt og styrke, som overgår de andre, som er med i reisefølget. De får en utholdenhet i bønnelivet, i troeslivet, i vitnesbyrdet. De knekker ikke fordi det er sygdom i familien og siden bruker dette som unnskyldning for at sitte hjemme, men møter opp til alle møtene. De lar seg ikke lure af satan, slik at når stevnetid er, så frister han dem til andre arrangementer og de må man vel ha lov til gå til. De får styrke til at stå støtt og holde fast. De gir seg ikke, men tror ordet og går mot Kana ́ans skjønne land. De er som gode gamle Kaleb og bekjenner med styrke: ” Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.”

Hallur Sørensen